Ny rapport: Ti tiltak kan styrke tilgangen på vekstkapital på Vestlandet

Tilgangen på kapital er avgjerande for framtidas arbeidsplassar og næringsutvikling. Ein ny rapport peikar på ti konkrete tiltak som kan styrke investeringane i norske vekstselskap og bidra til meir verdiskaping på Vestlandet. Stiftinga Drivkraft har deltatt i gruppa "Kapitalløft 2026" som står bak rapporten.

Ny rapport peikar på ti grep for å styrke tilgangen på kapital

Noreg står framfor ei omfattande omstilling. Skal vi lukkast med å skape nye arbeidsplassar, eksportnæringar og vekstbedrifter, må kapitalen i større grad finne vegen til innovative selskap med ambisjonar om å vekse.

Dette er bakgrunnen for rapporten «10 tiltak for å tette kapitalgapet», som nyleg vart presentert under Arendalsuka. Rapporten er utvikla av Connect Vest og prosjektgruppa Kapitalløft 2026 i samarbeid med ei rekkje aktørar frå næringslivet.

Målet er å peike på konkrete tiltak som kan styrkje tilgangen på kapital for norske vekstselskap og bidra til meir verdiskaping i åra som kjem.

Ei omstilling som krev nye investeringar

Vestlandet er blant regionane som står overfor dei største utfordringane i omstillinga av norsk næringsliv. Ein stor del av verdiskapinga i regionen er framleis knytt til olje- og gassektoren, samstundes som fleire større verksemder har varsla nedbemanningar.

For å byggje nye næringar og sikre framtidige arbeidsplassar trengst det både kompetanse, innovative bedrifter og tilgang på kapital. Rapporten peikar på at nettopp kapitaltilgangen er ein sentral flaskehals.

– Nær 60 prosent av verdiskapinga på Vestlandet kjem framleis frå olje og gass. Skal vi bygge det som kjem etterpå, må kapitalen og utviklingskrafta vere på plass før behovet blir akutt, ikkje etterpå. Det er derfor Drivkraft har vore med på dette arbeidet, seier Alfred Bjørlo, dagleg leiar i Drivkraft.

Låg tilgang på innovasjonskapital

Samanlikna med fleire andre europeiske land har Noreg avgrensa tilgang på innovasjonskapital. Dette gjer det vanskelegare for oppstarts- og vekstselskap å hente nødvendig finansiering i dei mest kritiske fasane.

Konsekvensen er at fleire lovande norske selskap har vore avhengige av utanlandsk kapital for å kunne vekse vidare. I nokre tilfelle har selskap òg valt å flytte delar av verksemda ut av landet for å få betre tilgang til investorar og kapitalmiljø.

Rapporten peikar på behovet for å snu denne utviklinga gjennom meir målretta tiltak og betre samspel mellom offentleg og privat kapital.

Ti forslag for å redusere kapitalgapet

Tiltaka i rapporten er samla i tre hovudområde:

Offentleg kapital

Forslaga omfattar mellom anna styrkte ordningar for saminvestering, betre utnytting av avkastning frå statleg eigarskap og større moglegheiter for offentlege kapitalmiljø til å investere i vekstselskap.

Privat og institusjonell kapital

Her handlar det om å mobilisere meir privat kapital, leggje til rette for investeringar frå pensjonsmiljø, utvikle større regionale fond og styrkje nettverk for investorar som investerer i tidleg fase.

Skatt og insentiv

Rapporten løftar fram behovet for meir føreseielege og vekstvennlege rammevilkår, kombinert med skatteordningar som stimulerer investeringar i nye og innovative verksemder.

Eit sentralt poeng er at offentlege verkemiddel kan bidra til å utløyse langt større private investeringar utan at det offentlege sjølv skal avgjere kva selskap som lukkast.

Fleire miljø har allereie engasjert seg i arbeidet, men det er framleis behov for fleire aktørar som kan ta eigarskap til enkeltområde og bidra til å flytte sakene framover.

Etterlyser fleire som vil bidra

Forfattarane av rapporten meiner at gjennomføringa av tiltaka krev eit breitt samarbeid mellom næringsliv, investorar, organisasjonar og offentlege aktørar.

Fleire miljø har allereie engasjert seg i arbeidet, men det er framleis behov for fleire aktørar som kan ta eigarskap til enkeltområde og bidra til å flytte sakene framover.

Målet er å skape større tilgang på kapital, sterkare vekstselskap og fleire framtidsretta arbeidsplassar, både på Vestlandet og i resten av landet.

To av dei ti tiltaka handlar om noko vi i Stiftinga Drivkraft står midt oppe i til dagen. Rapporten tek til orde for større næringsretta regionalfond som samlar lokale investorar, regionale kapitalmiljø og andre aktørar om ein felles kapitalstruktur. Det er nettopp den type tenking som gjer at vi no riggar nye strukturar for vekstkapital i Sogn og Fjordane gjennom Drivkraft Kapital AS. Rapporten peikar også på behovet for sterkare tidlegfasefond og investornettverk.

Treng ei felles stemme frå Vestlandet

Rapporten legg vekt på at arbeidet ikkje stoppar ved sjølve lanseringa. Skal tiltaka bli realiserte, krev det innsats frå investorar, næringslivsaktørar, organisasjonar og offentlege styresmakter. Fleire miljø har allereie engasjert seg, men det blir understreka at det framleis er behov for fleire aktørar som kan bidra til å drive arbeidet framover.

Drivkraft meiner mange av tiltaka må løftast på nasjonalt nivå, men at Vestlandet også har eit viktig ansvar for å vise at regionen er klar til å bidra.

– Mange av dei andre tiltaka i rapporten må finne si løysing nasjonalt. Det vi kan gjere frå vår kant, er å vise med ei felles stemme frå Vestlandet at det finst lokal og regional kapital som er klare til å ta risiko og skape vekst, når rammene blir lagt rett.

For Vestlandet kan tilgangen på meir vekstkapital bli ein viktig faktor for å lykkast med omstillinga. Eit sterkare kapitalmiljø kan gi fleire bedrifter høve til å vekse vidare i regionen, skape nye arbeidsplassar og leggje grunnlaget for framtidig verdiskaping.

Du kan laste ned heile rapporten her.